Norges største fotosamling spenner over 100 år med visuell historie. Arkivet skal nå digitaliseres og gjøres tilgjengelig for publikum. Bildene er tatt av pressefotografer i NTB, VG, Aftenposten og Aktuell. Bildearkivet går tilbake til 1800-tallet og representerer Norges visuelle nyhetshukommelse.
Endelig er vi i gang med digitaliseringen! Her kan du bli bedre kjent med digitaliseringsprosjektet.
NTB forvalter de historiske fotoarkivene til NTB, Aftenposten, VG og Aktuell. Fotosamlingen består av 25 millioner bilder som dokumenterer Norges pressehistorie. De eldste bildene er fra slutten av 1800-tallet.
De forskjellige mediene hadde ulik innfallsvinkel og journalistisk tilnærming til sin produksjon, og samlingene favner svært bredt tematisk:
Samlingen består av glassplater, dias, negativer og papirkopier og dekker perioden fram til slutten av 1990-tallet – da de digitale kameraene tok over og mediene begynte å lagre bilder digitalt i NTBs bildeportal.
Det er kun en brøkdel av fotosamlingen som er skannet og gjort tilgjengelig digitalt. Selv om samlingen er relativt forsvarlig lagret, vil bildene over tid gradvis brytes ned. Det kritiske er at kunnskapen om arkivet og dermed muligheten til å finne fram i arkivet gradvis forsvinner.
Det fysiske bildearkivet er levende og i daglig bruk, men om få år går de få arkivarene som kjenner, jobber med og aktivt forvalter samlingen, av med pensjon. Med det blir også kunnskapen helt borte. Derfor haster det å digitalisere samlingene slik at de unike bildene blir tilgjengelige for publikum og ikke går tapt for ettertiden. Det er et ansvar vi har som samfunnsaktør og som mediehus.
NTBs fysiske bildearkiv er en historisk gullgruve. Det finnes mange spennende analoge bilder der som aldri før har blitt publisert.
Det sier journalist Kristian Ervik fra redaksjonen bak Åsted Norge i et kundeintervju. De trenger ofte gamle bilder til kriminalsakene de jobber med.
Digitaliseringsarbeidet gjennomføres av Nasjonalbiblioteket for å bevare de historiske samlingene.
– Det er på tide at denne samlingen ser dagens lys igjen. Her har vi over hundre år med norgeshistorie som kan komme skoleverk, elever, medier, forfattere, forskere og samfunnet for øvrig til gode, sier nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre i en pressemelding.
Etter digitaliseringen lagres det visuelle materialet trygt de neste tusen årene i Nasjonalbibliotekets enorme haller i fjellet i Mo i Rana. Det er et rekordstort prosjekt som det forventes vil pågå i minst seks år.
En glassplate er et negativ i form av en glassplate, med et lag lyssensitivt materiale. Glassplater ble brukt fra slutten av 1800-tallet fram til ca. 1950. Da ble glassplatene erstattet av negativer, som mange vil kjenne igjen fra gamle familiealbum.
Glassplatene er sårbare og må fraktes forsiktig til Mo i Rana. De er dessverre ikke arkivert best mulig til å motstå tidens tann. Dessuten forvitrer alle negativer over tid. Derfor er det svært viktig at glassplatene prioriteres i digitaliseringsarbeidet.
Foto: Berit Roald / NTB
En glassplate er et negativ i form av en glassplate, med et lag lyssensitivt materiale. Glassplater ble brukt fra slutten av 1800-tallet fram til ca. 1950. Da ble glassplatene erstattet av negativer, som mange vil kjenne igjen fra gamle familiealbum.
Glassplatene er sårbare og må fraktes forsiktig til Mo i Rana. De er dessverre ikke arkivert best mulig til å motstå tidens tann. Dessuten forvitrer alle negativer over tid. Derfor er det svært viktig at glassplatene prioriteres i digitaliseringsarbeidet.
Foto: Berit Roald / NTB
Digitaliseringsprosjektet er støttet med midler fra
Verdenshistorien og norsk historie i bilder og videoer. Kjente historiske øyeblikk og dokumentasjon av dagligliv.
Redaksjonen bak Åsted Norge trenger ofte gamle bilder til kriminalsakene de jobber med. Da er NTBs bildearkiv en god kilde.
Her får du nyttig informasjon som gir deg oversikt over bilderettigheter og bruk av bilder. Vi gir deg en kort forklaring på de vanligste begrepene. Opphavsrett, vannmerke og kreditering – vet du hva de ulike begrepene betyr?
